(Denne beretningen går frem til 5. august 2014, oppdatert 9. august 2014.)
Etter flere år hvor tanker og ideer om et mj-anlegg i lokalavdelingens eie har versert i mer eller mindre velfunderte former, ble 2014 året hvor et lite knippe av avdelingens medlemmer bestemte seg for å ta de første stegene. Disse fire er Øyvind Andreassen, Stefan Bårli Hansen, Per Sørensen og Hans Morten Tamnes, som samlet utgjør et fabelaktig firkløver.
Det første målet firkløveret har satt seg, er å få et kjørbart anlegg til Råstad-dagen 13. september.
I det følgende kan du se og lese om tilblivelsen til plate med tilbehør.
7. mai 2014
Per og Hans Morten har et møte med Gunnar Petersen og Bjørn Lilløy i Råstad Stasjons Venner på Råstad stasjon, primært med tanke på lokalavdelingens deltagelse på Råstad-dagen i september. Underveis i samtalen kommer vi inn på dette med mj-anlegg, og vi får klar beskjed om at vi kan benytte det nordøstre rommet i første etasje til dette.
Ettersom dette rommet også er tenkt som et møterom, er vi alle opptatt av at denne funksjonen kan opprettholdes også med et mj-anlegg på plass. Det gir oss noen utfordringer, men på ingen måte større enn at det godt og vel er til å leve med. Og et flerbruksrom skal man på ingen måte kimse av ...
9. mai 2014
Denne dagen utgikk det fra avdelingens leder og innpisker en elektrisk postforsendelse (i enkelte kretser omtalt som e-post ...) til de tre øvrige som utgjør avdelingens foreløpige firkløver i mj-sammenheng. Innholdet i denne e-posten var en konkretisering av de ulike tanker og ideer som så langt hadde kommet for en dag. Dette dreide som alt fra valg av skinner og strømsystem til anleggsform og utførelse av plate og ben. Men ikke minst var det en målsatt tegning av rommet som skal huse herligheten.
Målsatt tegning av det nordøstre rommet i første etasje på Råstad, hvor avdelingens mj-anlegg får sitt tilhold.
Selv om svært mange i dag velger likestrøm, er det fortsatt en god del som sverger til Märklin og vekselstrøm. Det er derfor et ønske om å bygget et anlegg som tar hensyn til begge driftsformer, i hvert fall blir det slik for det vi lager til bruk på Råstad-dagen i 2014. I første omgang blir det ikke gjort annet enn at det blir lagt to separate skinneovaler, én for likestrøm og én for vekselstrøm. Begge banene skal ha mulighet til en forholdsvis variert togdrift ved at det blir minst én stasjon med to eller tre togspor, muligens vil det bli mulig å finne plass til to stasjoner for hvert system.
NJK Vestfold har en forholdsvis stor beholdning Märklin K-skinner med tilhørende sporveksler i ulike varianter. Dette ble kjøpt inn i 1990 i forbindelse med avdelingens deltagelse på Nordsteam 1990.
Det er noe med tog - både i stor og i liten størrelse ... I forbindelse med Nordsteam 1990, hvor Norsk Jernbaneklubb kjørte et stort museumstog fra Oslo til Tønsberg og videre til Larvik, stilte lokalavdeling Vestfold med mj-anlegg. Anlegget var plassert på en lastebil med kapell - veldig greit om det skulle finne på å komme et regnskyll. Stedet er kaien rett nedenfor Hotell Klubben i Tønsberg og datoen er 7. juli 1990.
Anlegget og litt av pynten som omkranset det. Det var vekselstrøm som ble valgt til dette anlegget, skinnemateriellet var Märklin K-skinner.
Etter bruken på Nordsteam 1990, hadde anlegget tilhold litt her og litt der. En lengre periode sto det i det nordøstre rommet på Råstad, men etter et sterkt ønske fra Stiftelsen Råstad Stasjon og Råstad Stasjons Venner ble det flyttet til lager hos avdelingens leder, Hans Morten Tamnes. Etter å ha stått der i flere år, ble det bestemt at det skulle demonteres. Størrelsen på anlegget - omtrent 120 x 240 cm - gjorde også at det var i overkant utfordrende å håndtere det ut og inn på Råstad. Skinnegangen ble tatt av og lagt til side, rammeverket endte sine dager i nevnte leders store vedovn.
Men som om ikke det var nok, har vi også likestrøm utstyr - til overmål både skinner og veksler og rullende materiell. Dette ble kjøpt i forbindelse med Råstad-dagen i 2012.
14. september 2012. Det gjøres klart til Råstad-dagen dagen etter, og Torstein Reiersen sjekker at det hele virker som tenkt med kjørekontroll og rullende materiell. Bordet skinnene er lagt på, er det omtalte møtebordet.
Og da er det jo klart - vi har det som skal til for et godt utgangspunkt i jernbanebygging i liten skala. Vel, ikke helt liten - vi snakker tross alt om H0 ...
26. mai 2014
Dette var dagen vi hadde satt som den virkelige starten - den dagen hvor vi skulle gjøre noe mer enn å snakke og fabulere ... Nå skulle vi møtes og ta de første konkrete stegene.
Av ulike årsaker var det ikke fullt firkløver som møttes, det ble bare Øyvind og Hans Morten. Men nå er det jo en gang slik at det ikke nødvendigvis er kvantitet som gjelder ...
På plass i rommet, og med tegningen av rommet på bordet, ble det mulig å danne seg et inntrykk av hva det er vi kan få på plass. Ettersom det også i fortsettelsen skal være mulig å bruke rommet til møtevirksomhet, ble det fort klart at vi måtte forholde oss til et L-formet anlegget og ikke en U-form. (Dermed ikke sagt at vi kanskje senere kan få på plass en seksjon som mer eller mindre permanent kan gjøre det til et U-anlegg ...) Anlegget vil følge veggene mot nord og mot vest, som er henholdsvis endevegg mot nord og vegg mot telegrafistrommet. Disse veggene er henholsvis 3,56 meter og 2,98 meter, og anlegget lages med utvendig mål 3,5 x 2,94 meter.
Det hadde hele tiden vært klart at et anlegg på Råstad må bygges slik at det er mulig å ta det ut uten å måtte rive det fra hverandre med makt. De første tankene om seksjoner tok utgangspunkt i to endeseksjoner med plass til vendesløyfe og en hjørneseksjon, samt to mellomliggende seksjoner. Altså fem seksjoner. I og for seg en god løsning med små og håndterbare seksjoner, men samtidig en løsning hvor man ville møte på skjøteproblematikk et utall ganger.
De aller første tankene om inndeling av seksjonene, ikke mindre enn fem seksjoner.
Øyvind og Hans Morten kom frem til at en enkel og grei måte å finne ut hvordan seksjonene skulle formes og deles, var å markere anleggsstørrelsen på et gulv. Og ettersom Hans Morten disponerer et lokale med tilstrekkelig plass til en slik øvelse, ble det bestemt at det var hos han neste samling skulle finne sted.
3. juni 2014
Neste gang gruppen møttes, skjedde det altså hos Hans Morten. Han disponerer blant annet et lokale på noe rundt 100 m², og der kan man utfolde seg forholdsvis fritt. I forkant var yttermålene på anlegget markert på gulvet ved bruk av U-profiler. Disse U-profilene var det meningen at skulle utgjøre en vesentlig del av benene.
Formålet var å legge skinner for begge strømsystemer, for på den måten å blant annet få et inntrykk av hva vi kan få til frem mot Råstad-dagen.
Per (t.v.) og Øyvind dypt konsentrert - skinnelegging er ikke en aktivitet som skal håndteres lemfeldig. Anleggets mål er angitt ved hjelp av galvaniserte U-profiler, mer om disse og deres funksjon etter hvert.
Stefan følger nøye med på at skinneleggingen gjøres forskriftsmessig. Den gule tommestokken indikerer en diagonal linje på platen.
Skinneleggingen brakte klarhet i hvordan seksjonene burde lages, og det ble klart at tre seksjoner var det mest fornuftige.
Tegning som viser seksjonsinndelingen.
Da var det klart for neste steg - produksjon av seksjoner og ben med tilbehør.
17. juni 2014
Materialene hadde kommet i hus, det hadde Stefan og Hans Morten sørget for noen dager tidligere. Oppgaven nå var å skjære til platene til seksjonene. En utfordring var å gjøre det på en måte som sørget for at vi kunne klare oss med to plater. Resultatet av dette ble at den ene seksjonen må settes sammen av to plater, men vi fant fort ut at akkurat det var verdt de hundrelappene vi kunne spare på å ikke måtte kjøpe en tredje plate.
Utrustet med tommestokk, målebånd og rettholt ble det målt og tegnet og gjort klart for å skjære. Og det ble skjært i vilden sky - og plutselig var platene klare for å kunne omgjøres til seksjoner for et mj-anlegg.
Seksjonene er skjært ut, nå er det bare resten som gjenstår. Stefan (med ryggen til), Øyvind og Per diskuterer videre fremdrift.
Med platene til seksjonene ferdig tilskjært og påført et første malingstrøk, er det nå klart for tilpassing og montering av lektene under platene. Deretter venter benene. Men det blir en annen dag ...
26. juni 2014
Med Øyvind bortreist og Stefan på jobb, bestemte Per og Hans Morten seg for å ta fatt på arbeidet med å omdanne platebitene til seksjoner og få laget benene.
I løpet av dagene siden platene ble skjært og malt med første strøk, hadde Hans Morten påført et strøk til. Første oppgave denne dagen ble å få platene ned fra rommet hvor de hadde blitt malt og inn hvor det videre arbeidet skulle gjøres. Sammen med platene fulgte et par store og velbrukte bukker og en blåpall.
Bukkene ble satt opp og blåpallen ble lagt på, og vips - et arbeidsbord var født. Da var det å gå igang med å skjære til lektene. Ferdig tilskjærte lekter ble fortløpende lagt på plass og skrudd i hver ende.
Produksjonsfasilitetene er på plass - et par solide bukker og en blåpall er utmerket i den sammenhengen, og lektene har så smått begynt å finne seg til rett på undersiden av en av seksjonene. Per måler og merker neste lekte.
Med godt sommervær ute er det helt utmerket å kunne rigge til sagen utendørs. Per i full aktivitet som sagfører.
Alle platene hadde fått sine lekter, da gjensto å skru de fast. Og skrudd ble det. Etterpå kunne skruerne fastslå at de garantert ikke hadde noen skruer løs ...
Lektene er på plass, nå gjenstår det bare å få skrudd de fast. Per (t.v.) og Hans Morten rustet til tennene med hver sin batteridrill.
- Hva sa du ...? Det er vel mer enn tvilsomt at avdelingens leder trekker raskere enn sin egen skygge ...
Denne dagen ble også det treverket som forlenger U-profilene til ønsket benlengde tilskjært. I de fleste av disse ble det også tid til å bore og sette inn muttere for justérbare føtter. Dette gjorde at en stor del av benproduksjonen var unnagjort.
27. juni 2014
Ny dag, nye muligheter og nye gevinster. Dagen ble innledet med å beundre seksjonene plassert slik de skal være når det hele er ferdig.
Resultatet av innsatsen fra dagen før kan beskues - den hele og fulle sannhet om seksjonene for avdelingens blivende mj-anlegg samlet på gulvet.
Et par store bukker og en blåpall utgjør som tidligere nevnt et godt arbeidsbord. Av anvendt verktøy kan batteridrill og en nett hammer (omtrent midt i bildet) nevnes.
Benproduksjon på høyt nivå: De tidligere nevnte U-profilene utgjør en vesentlig del av benparene som skal bære anlegget. Nærmest fotografen er en mal satt inn i hvert ben, dette for å sikre at den øverste tverrforbindelsen havner i riktig høyde, det er avgjørende for at benene skal få lik høyde.
De fire smale benparene ferdig og klare til bruk. Hvert ben har en justérbar fot, dette gjør det mulig å utligne eventuelle skjevheter i gulvet der anlegget skal stå. Innfestingen til platene skal gjøres ved at det skrus fast en lekte oppunder platene, denne lekten har samme lengde som den øverste tverrforbindelsen i benparet.
Med de smale benparene ferdig, var det klart at teori måtte testes i praksis. Altså at den smale seksjonen, som skal ha kun smale ben, ble lagt opp på benene.
Prøveoppsett. Festepunktene for benparene er ikke på plass under platen. Per stør det hele for å ta opp for bevegelsene i lengderetning, dette skal stives av på enkel måte. Mer om det senere ...
Med et synlig bevis på at våre tanker hadde vært riktige, kunne vi med god samvittighet ta kvelden. Nå visste vi at seksjonene ville være klare til bruk i god tid før Råstad-dagen i september.
1. juli
Den opprinnelige planen var at vi skulle gjort denne innsatsen dagen før, men Per ble nødt til å prioritere en annen oppgave. Så da ble det en ny måned før vi kunne fortsette.
Dagens gjøremål var å montere de tre brede benparene og få festepunktene til benene på plass under seksjonene. Og når disse punktene kan hakes av som utført, er de forberedende øvelsene på det nærmeste fullført.
Festepunktene for ben er på plass under den smale seksjonen.
Nytt prøveoppsett, denne gang med festepunktene under seksjonen på plass. Og da sto den uten hjelp. Nå er det bare tverravstiveren som mangler.
Med den endelige bekreftelsen på at vi hadde tenkt riktig, var det bare å gi seg i kast med de siste benparene.
Produksjonen av de brede benparene pågår. Nærmest malene som sikrer at den øverste tverrforbindelsen og benforlengelsene kommer på rett plass. Erfaringene fra produksjonen av de smale benene gjorde at vi valgte å tjore malene med tvinger.
Endeseksjonen som skal få sin plass ved vinduet har fått festene for benene montert.
Endeseksjonen i motsatt ende med ben og tverravstiver på plass. Tverravstiverne lages ved at en lekte kappes i samme lengde som avstanden mellom benene, deretter skrus en 20 cm lang bit av U-profil fast i hver ende. Eller som på denne seksjonen; i hver ende og ved det midtre benet. U-profilene fungerer som klaver, og det trengs ikke verktøy for å sette opp anlegget, om man da velger å se bort fra det som eventuelt blir nødvendig for å holde seksjonene sammen. I enden av de seks benene vises de justerbare føttene.
Med så godt som alle hovedbestanddeler på plass, var det ingen vei utenom: Seksjonene måtte settes opp slik de skal stå på Råstad.
Alle seksjoner på riktig plass. Frihøyden gjør det mulig å lagre stoler med tre i høyden. Det er tilstrekkelig dybde til dette under hver endeseksjon, under den høyre enden er det til og med plass til to stolrader ved siden av hverandre.
Etter kontroll av gulvet med vater, ble føttene justert. Da ble det klart at de justérbare føttene på venstre benpar på den høyre seksjonen ikke er samarbeidsvillige, så de må byttes ut.
Tverravstiverne for høyre og midtre seksjon er kappet til, men ikke gjort ferdig. Først må U-profilene som utgjør klavene kappes til.
Vi runder av med litt nærkontakt med ben og tverravstivere.
Innfesting av tverravstiver i enden av seksjonen.
Venstre endeseksjon med tverravstiver på plass.
Da er en stor del av jobben gjort. Nå gjenstår det å gjøre ferdig de to tverravstiverne, bytte gjenstridige føtter på det ene benparet og finne en god løsning for hvordan seksjonene skal holdes sammen. Når det er under kontroll, er transport til Råstad og montering der neste trinn.
Men nå er det sommer og ferie, fortsettelse følger i august.
5. august
Juli med sine varme og late dager er et tilbakelagt stadium, august med striskjorte og havrelefse har meldt sin ankomst. Og det er på sin plass å bringe MJ-prosjektet noen skritt videre. Disse skrittene er først å få ferdigstilt ben og tverravstivere, og det skjedde denne dagen.
De to første seksjonene settes sammen og klargjøres for boring av hull for boltene som skal holde dem sammen. Plassering av første hull avklares, det er klart for boring. Og en liten hammer er altid kjekt å ha innen rekkevidde ...
Neste hull står for tur, boret er på vei, og ...
... det er gjennomslag!
Så er det klart for boring av de siste hullene. All den tid disse seksjonene står i 90° vinkel, ble det klart at det nok var det tryggeste å gjøre det med seksjonene liggende på gulvet. Et par kiler og tidligere nevnte hammer kommer godt med.
Boringen er fullført, da er det tid for en siste oppsetting før transport til Råstad. Seksjonene og tilbehøret gis nummer slik at det skal bli lettere å montere. Nå skal det sies at benene, i sine to varianter, er like, og de kan brukes om hverandre - forutsatt at det er snakk om riktig type. Det som mest trolig er utsatt for forveksling, er tverravstiverne for seksjonene 20 og 30. Disse tverravstiverne skiller kun noen få centimeter på lengden.
Den minste seksjonen, nummer 20, er først ut med benene 21 og 22, samt tverravstiveren 25.
Seksjon 30 har benene 31 og 32 og tverravstiveren 35.
Den største seksjonen er 10, der er det benene 11, 12 og 13 som bærer det hele, hjulpet av tverravstiver 15.
Til slutt en siste titt på alle seksjonene samlet og på et brett. Når de er på plass på Råstad blir ikke det så enkelt, det hele går tross alt hjørneimellom.
Seksjonene samlet, nå er det klart for skinnelegging.
En viktig milepæl er nådd, og det godt innenfor den fristen vi satte for oss selv - nemlig at det hele skulle være på plass på Råstad ikke noe senere enn midten av august.
Fortsettelsen vil finnes i kommende artikler. Og kanskje har du lyst til å bidra. Ta kontakt med lokalavdelingen, på et medlemsmøte, på e-post til eller telefon avdelingens leder Hans Morten Tamnes, 907 36 852.
God fornøyelse!